Redaksjonelle prinsipper

Redaksjonell og faglig standard for Beredskapsblikk.no

Versjon 1.0

1. Formål

Beredskapsblikk.no er en uavhengig faglig publiseringsplattform for artikler om beredskap, totalforsvar, samfunnssikkerhet, forsvar, sikkerhet og tilgrensende fagområder.

Formålet er å bidra med kunnskapsbaserte, etterprøvbare og relevante faglige perspektiver på hvordan Norge og samfunnet forbereder seg på, håndterer og lærer av kriser, alvorlige hendelser og krig.

Beredskapsblikk skal kombinere faglig grundighet med et språk som gjør komplekse problemstillinger tilgjengelige også utenfor akademia.

Publiserte fagartikler skal holde en kvalitet som gjør at argumentasjon, metode, dokumentasjon og konklusjoner kan vurderes kritisk av andre fagpersoner.

2. Redaksjonelle prinsipper

Beredskapsblikk bygger på fem grunnleggende prinsipper:

Faglighet. Påstander og konklusjoner skal så langt som mulig bygge på dokumentert kunnskap og et identifiserbart faglig grunnlag.

Etterprøvbarhet. Leseren skal kunne forstå hvilket materiale analysen bygger på og kunne finne tilbake til sentrale kilder.

Uavhengighet. Faglige vurderinger skal ikke tilpasses myndigheter, organisasjoner, kommersielle aktører eller andre interesser.

Åpenhet. Relevant usikkerhet, metodiske begrensninger, interessekonflikter og andre forhold som kan påvirke en analyse, skal synliggjøres.

Saklighet. Beredskapsblikk skal skille mellom dokumenterte forhold, faglige vurderinger og meninger.

3. Publikasjonstyper

Beredskapsblikk skiller mellom ulike former for innhold.

Fagartikkel

En fagartikkel skal behandle en tydelig problemstilling systematisk og baseres på et dokumentert kildegrunnlag.

Artikkelen skal normalt inneholde problemstilling eller formål, redegjørelse for relevant kunnskapsgrunnlag, analyse, diskusjon og konklusjon.

Der artikkelens karakter tilsier det, skal metode og avgrensninger beskrives særskilt.

Analyse

En analyse undersøker en aktuell eller avgrenset problemstilling ved hjelp av tilgjengelige data, dokumenter og fagkilder.

Analysen kan ha en friere struktur enn en fagartikkel, men faktagrunnlag og faglige vurderinger skal fortsatt kunne etterprøves.

Kommentar

En kommentar gir uttrykk for forfatterens faglige vurdering eller argumentasjon.

Det skal være tydelig for leseren at teksten er en kommentar. Faktiske påstander skal fortsatt dokumenteres når det er relevant.

Kommentarer skal ikke presenteres som forskning eller fagfellevurderte fagartikler.

4. Krav til fagartikler

Fagartikler publisert på Beredskapsblikk skal ha en tydelig problemstilling, hensikt eller analytisk spørsmål.

Artikkelen skal vise hvordan forfatteren kommer fra kunnskapsgrunnlaget til analysen og videre til konklusjonen.

Konklusjoner skal kunne spores tilbake til argumentasjonen og dokumentasjonen som presenteres i artikkelen.

Alternative forklaringer eller relevante motargumenter skal behandles når de har betydning for konklusjonen.

Artikkelen skal ikke gi større sikkerhet i konklusjonene enn kildegrunnlaget gir grunnlag for.

5. Metode og kildegrunnlag

Metodisk åpenhet er et sentralt krav.

Forfatteren skal gjøre rede for hvordan relevant informasjon er innhentet og vurdert når dette har betydning for analysens etterprøvbarhet.

For dokument- og litteraturbaserte analyser bør det fremgå hvilke typer kilder som er benyttet, hvordan materialet er valgt ut og hvilke vesentlige begrensninger materialet har.

Det forventes ikke at alle artikler følger samme vitenskapelige metode. Metoden skal være tilpasset spørsmålet artikkelen forsøker å besvare.

6. Kildehierarki

Kilder skal vurderes ut fra relevans, kvalitet, aktualitet og nærhet til informasjonen som dokumenteres.

Når det er mulig, skal primærkilder foretrekkes.

Dette kan blant annet være lover og forskrifter, offentlige dokumenter, stortingsdokumenter, NOU-er, offentlige utredninger, myndighetsrapporter, NATO-dokumenter, originale forskningsartikler, statistiske datasett og dokumentasjon fra ansvarlige virksomheter.

Fagfellevurdert forskning og anerkjente forskningsinstitusjoner skal tillegges betydelig vekt.

Sekundærkilder kan brukes for kontekst og analyse, men bør ikke erstatte tilgjengelige primærkilder når en konkret påstand kan dokumenteres direkte.

Medieartikler skal normalt ikke være hovedgrunnlaget for sentrale faglige konklusjoner dersom bedre kilder finnes.

7. Referanser

Beredskapsblikk benytter som hovedregel APA 7.

Faglige og faktiske påstander som ikke kan anses som alminnelig kjent, skal dokumenteres når dette er nødvendig for etterprøvbarheten.

Alle kilder som henvises til i teksten, skal fremgå av referanselisten.

Referanselisten skal kontrolleres før publisering. Forfatter, årstall, dokumenttittel, utgiver, DOI og andre relevante bibliografiske opplysninger skal kontrolleres mot originalkilden.

Det skal ikke konstrueres eller antas referanser.

8. Skillet mellom fakta og analyse

Beredskapsblikk skal gjøre det mulig for leseren å skille mellom:

  • dokumenterte opplysninger
  • forfatterens analyse
  • vurderinger og antakelser
  • usikkerhet

En kilde dokumenterer ikke nødvendigvis den konklusjonen forfatteren trekker på bakgrunn av kilden. Dette skillet skal komme tydelig frem i teksten.

9. Usikkerhet og begrensninger

Faglig kvalitet innebærer også å beskrive hva analysen ikke kan fastslå.

Vesentlige begrensninger i data, metode, kilder eller avgrensninger skal derfor omtales.

Der dokumentasjonen gir grunnlag for flere tolkninger, skal dette fremgå.

Manglende informasjon skal ikke erstattes med antakelser som presenteres som fakta.

10. Sikkerhet og sensitiv informasjon

Beredskapsblikk behandler temaer hvor informasjon kan ha sikkerhetsmessig betydning.

Publisering skal derfor vurderes både ut fra offentlig tilgjengelighet og konsekvensene av å sammenstille informasjon.

At enkeltopplysninger finnes i åpne kilder betyr ikke nødvendigvis at en detaljert sammenstilling bør publiseres.

Faglig interesse alene er ikke tilstrekkelig grunn til å publisere informasjon som kan bidra til å synliggjøre operative sårbarheter på en unødvendig detaljert måte.

Gradert informasjon skal aldri benyttes.

Tjenstlig informasjon som ikke er offentlig tilgjengelig, skal heller ikke benyttes uten at publisering er uttrykkelig tillatt.

11. Forfatter og tilhørighet

Alle fagartikler skal identifisere forfatteren.

Relevant faglig bakgrunn kan oppgis dersom dette bidrar til å forstå forfatterens perspektiv og kompetanse.

Dersom forfatteren har arbeidsgiver, verv eller annen tilknytning som kan oppfattes som relevant for artikkelens tema, bør dette opplyses.

Publisering på Beredskapsblikk innebærer ikke at forfatterens arbeidsgiver eller organisasjon står bak synspunktene i artikkelen.

12. Interessekonflikter

Forfatteren skal opplyse om økonomiske, organisatoriske, profesjonelle eller andre relevante interesser som kan påvirke, eller oppfattes å kunne påvirke, artikkelens vurderinger.

Dersom ingen relevante interessekonflikter foreligger, kan dette opplyses eksplisitt.

13. Faglig kvalitetssikring

Alle fagartikler skal gjennomgå en dokumentert kvalitetssikring før publisering.

Kontrollen bør minst omfatte:

faktakontroll, kildekontroll, kontroll av referanser, vurdering av argumentasjonen, vurdering av alternative forklaringer, kontroll av konklusjonene og språklig gjennomgang.

Artikler kan i tillegg gjennomgå ekstern faglig vurdering av personer med relevant kompetanse.

14. Fagfellevurdering

Begrepet fagfellevurdert skal bare benyttes dersom artikkelen faktisk har gjennomgått en definert fagfellevurderingsprosess.

Det skal da fremgå hvilken form for vurdering som er gjennomført.

Beredskapsblikk kan publisere artikler som er utarbeidet etter vitenskapelige og akademiske kvalitetsprinsipper uten at disse omtales som fagfellevurderte.

En eventuell fremtidig fagfelleordning skal ha egne regler for valg av fagfeller, habilitet, vurderingskriterier, revisjon og redaksjonell beslutning.

15. Kunstig intelligens

Digitale og kunstig intelligente verktøy kan benyttes som støtte i research, strukturering, språkbehandling og kvalitetssikring.

Forfatteren har alltid det fulle ansvaret for det publiserte innholdet.

Kilder og referanser skal kontrolleres mot originalkildene.

AI-genererte opplysninger skal ikke behandles som kilder.

Kunstig intelligens skal ikke erstatte selvstendig faglig vurdering.

16. Rettelser og versjonering

Faglig troverdighet innebærer også å rette feil.

Vesentlige faktiske feil skal korrigeres når de blir oppdaget.

Endringer som påvirker artikkelens faglige innhold eller konklusjoner skal dokumenteres.

Artikler kan derfor merkes med:

Først publisert: dato Sist faglig oppdatert: dato Versjon: nummer

Ved vesentlige endringer bør det publiseres en kort endringshistorikk.

Mindre språklige eller typografiske rettelser trenger normalt ikke dokumenteres.

17. Tilbaketrekking

Dersom det avdekkes alvorlige feil i datagrunnlag, dokumentasjon, metode eller andre forhold som gjør at en artikkels hovedkonklusjoner ikke lenger kan forsvares, skal redaksjonen vurdere rettelse eller tilbaketrekking.

En tilbaketrukket artikkel bør ikke uten videre slettes. Det bør fremgå at artikkelen er trukket tilbake og hvorfor.

Dette ivaretar den faglige historikken og gjør publiseringsprosessen etterprøvbar.

18. Standard metadata for fagartikler

Hver fagartikkel bør inneholde:

Tittel Forfatter Eventuell faglig tilhørighet Publiseringsdato Sist oppdatert Versjon Artikkeltype Sammendrag Nøkkelord Estimert lesetid

Artikkelen avsluttes med referanser og informasjon om artikkelens faglige grunnlag.

19. Om denne artikkelen

Fagartikler skal så langt det er relevant avsluttes med en standardisert informasjonsboks.

Om denne artikkelen

Artikkeltype: Fagartikkel Metode/kildegrunnlag: [kort beskrivelse] Faglig kvalitetssikring: [beskrivelse] Ekstern faglig vurdering: [ja/nei – eventuelt type] Interessekonflikter: [oppgis] Først publisert: [dato] Sist faglig oppdatert: [dato] Versjon: [nummer]

20. Redaksjonell ambisjon

Beredskapsblikk skal ikke måles etter hvor mye som publiseres, men etter kvaliteten på det som publiseres.

En artikkel skal kunne utfordres.

Kildene skal kunne kontrolleres.

Metoden skal kunne diskuteres.

Argumentasjonen skal kunne kritiseres.

Og konklusjonen skal kunne stå på egne faglige ben.

Det er dette som skal være Beredskapsblikks faglige standard.