Et nytt vannbrudd stanset planlagt behandling ved Kirkenes sykehus. Norske fagmedier omtalte mangler ved tilfluktsrom og reserveforsyninger i kommunale bygg. I Sverige og Finland ble beredskapen prøvd i øvelser med ødelagt telenett og langvarige strømbrudd.
Kort fortalt
Kirkenes sykehus meldte 28. oktober at driften var normal igjen etter to døgn med redusert pasientinntak.
En undersøkelse blant 30 norske kommuner avdekket mangler ved beredskapen i bygg og eiendom.
Svenske teleteknikere øvde på reparasjoner under krigslignende forhold. I Finland tok redningsvesenet opp behovet for nødstrøm og drikkevann.
Tyske myndigheter vil utvide sikkerhetskontrollen av ansatte ved kritisk infrastruktur. I Nederland advarer mediene om trygghetsalarmer som er avhengige av 2G.
Dekket periode: 22. oktober 2026 kl. 09.00 til 29. oktober 2026 kl. 08.00, norsk tid.
Nøkkelord: Beredskap, vannforsyning, egenberedskap, elektronisk kommunikasjon, totalforsvar, kritisk infrastruktur
Kirkenes: Ny vannlekkasje rammet sykehuset
Kirkenes sykehus måtte igjen redusere driften etter et brudd på hovedvannledningen i Sør-Varanger natt til mandag 26. oktober. Aftenposten publiserte en NTB-sak samme morgen og oppdaterte den senere på dagen. Planlagte operasjoner og polikliniske avtaler ble avlyst. Livsviktig, gjentakende behandling skulle fortsette, mens øyeblikkelig kirurgi skulle utføres i Hammerfest.
Tirsdag skrev Aftenposten at kommunen ba private husholdninger stanse vannforbruket for å sikre forsyningen til helseinstitusjoner. Avinor kunne stille med en reservebrannbil med eget slukkevann. Sivilforsvaret forberedte fylling av tankvogner fra åpne vannkilder, og ved sykehuset var det etablert vakthold for etterfylling av reservetanken.
Finnmarkssykehuset meldte 28. oktober at Kirkenes sykehus var tilbake i normal drift etter to døgn med redusert pasientinntak. Berørte pasienter skulle få nye avtaler. Sykehuset opplyste at nødvann fra kommunen hadde sikret minimumsdrift, mens Sivilforsvaret hadde bidratt med slukkevann og slukkemateriell.
Kommunale bygg mangler reserveordninger
VVS Aktuelt omtalte 27. oktober en undersøkelse fra Norsk Kommunalteknisk Forening om beredskap i kommunale bygg og eiendom. Ifølge omtalen svarte 55 prosent at tilfluktsrommene ikke kunne gjøres operative innen 72 timer. 63 prosent hadde ikke testet ventilasjon, nødstrøm og sanitærfunksjoner i rommene det siste året.
Kartleggingen gjelder kommunenes egne vurderinger. NKF opplyser at 30 kommuner svarte. Tallene beskriver dermed svarene i denne undersøkelsen, og er ikke en teknisk kontroll av alle norske tilfluktsrom.
Undersøkelsen tok også opp driften av kritiske bygg. Ifølge VVS Aktuelt manglet 63 prosent av kommunene i utvalget alternativ vannforsyning til slike bygg, og bare én av tre oppga å ha nødstrømsaggregat med tilstrekkelig kapasitet. NKF-direktør Kirsti Kierulf mente bygg og eiendom i for liten grad var tatt med i kommunenes beredskapsplanlegging.
Mange er usikre på hvordan de skal klare seg uten nett
En NTB-sak i Fagbladet 26. oktober, oppdatert dagen etter, tok for seg en Norstat-undersøkelse for DSB. Der vurderte 63 prosent sin egen husstand som ganske eller svært dårlig forberedt på et langvarig bortfall av mobilnett og internett. 61 prosent svarte at de ikke visste hvor de kunne få informasjon fra kommunen dersom nettet var nede.
I samme sak tok Fagforbundets leder Helene Harsvik Skeibrok til orde for å bevare Posten som fysisk infrastruktur. Hun viste til postbudenes lokalkunnskap og mente færre ansatte ville gjøre nettet mer sårbart. Undersøkelsen målte husholdningenes egen vurdering av beredskapen, ikke hvilken beredskapseffekt et bestemt antall postbud har.
Forsvarets forum: Etterlyser et tettere nordisk totalforsvar
I en kronikk i Forsvarets forum 23. oktober argumenterte Svein Efjestad for å styrke Heimevernet og kontakten mellom militære og sivile myndigheter. Han foreslo større HV-staber for å ivareta denne kontakten, mer bruk av droner til overvåking og en gjenopprettet politireserve.
Efjestad tok også opp sikring langs kysten. Ett forslag var å kunne rekvirere fartøyer med besetning til vakthold i en krise. Han ønsket dessuten tettere nordisk samarbeid om transport, helse og forsyninger. Han mente en mer lik organisering av totalforsvaret i de nordiske landene ville gjøre samarbeidet enklere.
Aasland til Kyiv for å lære om energiberedskap
Radio Haugaland publiserte 27. oktober en NTB-sak om energiminister Terje Aaslands besøk i Kyiv. Saken viste til TV 2 og en pressemelding fra Energidepartementet. Aasland ønsket å lære av arbeidet med å opprettholde energiforsyningen under russiske angrep.
Energidepartementet bekreftet at NVE deltok på reisen, med vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund og beredskapsdirektør Kristian Markegård. Departementet oppga at nær fem milliarder kroner av den sivile støtten til Ukraina i 2026 var knyttet til energi. Støtten omfattet blant annet kjøp av gass og teknisk utstyr.
Sverige øvde på å reparere telenett under krigsforhold
På Härads skytefelt utenfor Strängnäs øvde teleteknikere og andre deltakere på å få elektronisk kommunikasjon tilbake under krigslignende forhold. SVT Nyheter skrev 22. oktober at Telö 26 hadde samlet rundt 500 deltakere over tre dager. Post- och telestyrelsen sto bak øvelsen.
Fiberreparasjoner var blant oppgavene. Deltakerne måtte også håndtere øvingsmomenter med gassalarm og ueksplodert ammunisjon.
Aktuell Säkerhet skrev 27. oktober om Sveriges Radios deltakelse i samme øvelse. Radiokanalen opprettet en feltredaksjon og sendte onsdagens Studio Ett fra et mobilt studio. Mediet viste til stabssjef Gabriel Byström, som trakk fram avhengigheten av telekommunikasjon, strøm og transport for å kunne fortsette nyhetssendingene.
Finland: Nødstrømmen må kunne brukes i praksis
En øvelse i Vest- og Indre Finland avdekket behov for bedre forberedelser til langvarige strømbrudd, skrev Yle 22. oktober. Poikki 26 ble gjennomført 20. og 21. oktober. Redningsvesenet og ulike virksomheter deltok i arbeidet med samarbeid, informasjonsdeling og et felles bilde av situasjonen.
Antti Kätevä fra redningsvesenet i Mellersta Österbotten understreket at etaten bare hadde nødstrømsaggregater til eget bruk. Andre virksomheter måtte sikre sin egen reservekraft og prøve utstyret i praksis. Han pekte på at feil kan bli synlige først når anleggene faktisk tas i bruk.
Kätevä advarte også mot å regne med at brannbilenes tanker kunne levere drikkevann under et vannbrudd. Vannet i disse tankene var ikke behandlet som drikkevann. Han etterlyste raskere reaksjon og bedre informasjonsdeling ved større, regionale hendelser.
Danmark vil omstille redningsberedskapen
Danmarks redningsberedskap må kunne håndtere flere samtidige hendelser, også i krig, sa beredskapsminister Lisbeth Bech-Nielsen i et samråd i Folketinget 22. oktober. BeredskabsInfo omtalte redegjørelsen 27. oktober.
Ministeren ønsket å beholde et sterkt, lokalt forankret kommunalt redningsberedskap. Beredskabsstyrelsens statlige styrker skulle samtidig spesialiseres mer for kompliserte og ekstraordinære hendelser. Departementet arbeidet med å gjøre ti anbefalinger fra et ekspertpanel om til konkrete forslag.
Hun viste også til de midlertidige krisekontaktene mellom myndighetene, næringslivet og frivillige organisasjoner. Røde Kors var inngang til sivilsamfunnet, mens Dansk Industri og Dansk Erhverv hadde denne rollen overfor bedriftene. Ordningene skulle etter planen erstattes av et mer varig samarbeid. Rammene var ennå ikke klare.
Island foreslår én samlet tillatelse for energiprosjekter
Iceland Review skrev 28. oktober at den islandske regjeringen hadde godkjent et lovforslag som skulle samle fire energitillatelser i én behandling. Forslaget hadde ennå ikke fått virkning og måtte behandles av Alltinget.
Departementets redegjørelse fra 27. oktober presiserer at fristen på under 18 måneder skulle regnes fra en fullstendig søknad var mottatt. Formålet var å gjøre det enklere å bygge ut energiproduksjon. Forslaget skulle også åpne for energifellesskap der innbyggere og bedrifter kunne produsere, lagre og selge fornybar strøm. Regjeringen framholdt at enklere behandling skulle kombineres med åpenhet og offentlig medvirkning.
Tyskland utvider kontrollen mot sabotasje fra innsiden
Den tyske regjeringen besluttet å utvide ordningene for sikkerhetskontroll av ansatte ved kritisk infrastruktur, skrev tagesschau 28. oktober. Hensikten var å redusere faren for sabotasje fra personer som allerede har tilgang til viktige anlegg.
Mediet trakk fram blant annet kraftanlegg som kan bidra til å starte strømnettet etter et totalutfall, store vannverk og styringssentraler for damanlegg. Kontrollene skulle blant annet undersøke om personer var pålitelige eller kunne være utsatt for press.
I regjeringens egen omtale ble beskyttelse mot innsidere knyttet til en økt hybrid trussel. Regjeringen varslet også sikkerhetskontroll av teknisk personell som arbeider med kringkasternes infrastruktur for varsling ved kriser og katastrofer.
Nederland: Trygghetsalarmer kan miste forbindelsen når 2G stenges
EenVandaag publiserte 28. oktober en undersøkelse om eldre menneskers trygghetsalarmer. Mediet anslo at mellom 30 000 og 80 000 mobile alarmsystemer fortsatt var avhengige av 2G. Slike enheter ble også solgt uten tydelig advarsel om at nettet skulle avvikles.
NOS fulgte opp samme dag og skrev at flere forhandlere ville endre annonsene eller tilby bytte etter spørsmål fra EenVandaag. NOS bygget på den samme undersøkelsen.
Ifølge EenVandaag skal KPN stenge 2G-nettet 1. desember 2027. Saken gjelder risikoen ved en planlagt nettendring, ikke et pågående landsomfattende bortfall av trygghetsalarmer.
Storbritannia: To menn tiltalt etter Fairford-etterforskningen
To menn møtte i retten 27. oktober etter etterforskningen av mistenkelig aktivitet ved RAF Fairford, meldte ITV News West Country. Den ene var tiltalt for å ha bistått en fremmed etterretningstjeneste. Den andre var tiltalt for aktivitet ved et forbudt område med et formål som kunne skade britiske sikkerhetsinteresser.
Ifølge ITV knyttet politiet etterforskningen til Iran. I retten ble det opplyst at det var funnet bensin i kjøretøyer ved basen 27. september, men ingen sprengladninger. Den andre tiltalen gjaldt aktivitet 22. august.
Påtalemyndigheten CPS bekreftet tiltalene og understreket at en beslutning om å reise tiltale ikke fastslår skyld. Tiltalene gjelder hendelser i august og september.
Kilder til ukens gjennomgang
Aftenposten / NTB: Krisesituasjon i Kirkenes: Ber alle private om å stanse alt vannforbruk. 27. oktober 2026 kl. 10.03, oppdatert kl. 15.10. NTB-sak.
Aftenposten / NTB: Sør-Varanger kommune – Ingen indikasjon på sabotasje. 26. oktober 2026 kl. 05.51, oppdatert kl. 14.33. NTB-sak.
Aktuell Säkerhet, Linda Kante: Sveriges Radio övar för krig: ”Vi ska aldrig tystna”. 27. oktober 2026. Nettsiden viser også en oppdateringsdato 26. oktober som ligger før publiseringsdatoen.
BeredskabsInfo: Minister: Redningsberedskabet skal omstilles til at kunne håndtere kriser og krig. 27. oktober 2026. Omtale av samråd i Folketinget 22. oktober.
Bundesregierung: Schutz der kritischen Infrastruktur wird verstärkt. 28. oktober 2026. Supplerende kontrollkilde. Regjeringens omtale av vedtakene.
Crown Prosecution Service: CPS announces two men charged with National Security Act offences following RAF Fairford incident. 27. oktober 2026. Supplerende kontrollkilde. Påtalemyndighetens pressemelding.
EenVandaag, Paul Schram og Joost Lammers: Tienduizenden alarmknoppen voor ouderen werken straks niet meer door uitzetten 2G-netwerk: 'Kan levensgevaarlijk zijn'. 28. oktober 2026 kl. 03.00, nederlandsk tid. Egen journalistisk undersøkelse.
Energidepartementet: Energiministeren besøkjer Ukraina. 27. oktober 2026. Supplerende kontrollkilde. Pressemelding.
Fagbladet / NTB, Anne Hagen-Nielsen: Seks av ti har dårlig beredskap: Vil satse på Posten. 26. oktober 2026 kl. 08.11, oppdatert 27. oktober kl. 09.07. NTB-stoff med kommentar fra Fagforbundet.
Finnmarkssykehuset: Kirkenes sykehus i normal drift. 26. oktober 2026, oppdatert 28. oktober 2026. Supplerende kontrollkilde. Oppdatert overskrift.
Forsvarets forum, Svein Efjestad: Er vi forberedt på å sette samfunnet på krigsfot?. 23. oktober 2026 kl. 05.01. Kronikk.
Iceland Review: Iceland Proposes Single 18-Month Energy Permit Process. 28. oktober 2026. Omtale av lovforslag.
Islands miljø-, energi- og klimadepartement: Leyfi sameinuð og afgreidd á innan við 18 mánuðum. 27. oktober 2026. Supplerende kontrollkilde. Regjeringens omtale av lovforslaget.
ITV News West Country: Two men charged under National Security Act after suspected RAF Fairford terror plot. 27. oktober 2026 kl. 09.23, senere oppdatert kl. 17.22, britisk tid. Den oppdaterte versjonen er brukt.
Norsk Kommunalteknisk Forening: Rapport: Norske tilfluktsrom er ikke klare for krig. 27. oktober 2026, oppdatert samme dag. Supplerende kontrollkilde. Nettsammendrag av egen undersøkelse.
NOS: Tienduizenden noodknoppen ouderen straks defect door stoppen 2G-netwerk. 28. oktober 2026 kl. 15.05, oppdatert kl. 16.25, nederlandsk tid. Bygger på EenVandaags undersøkelse.
Radio Haugaland / NTB: Energiminister Terje Aasland er i Kyiv. 27. oktober 2026. NTB-sak som viser til TV 2 og Energidepartementet.
SVT Nyheter, Kathrin Huss og Erika Landt: Gaslarm och smällar – här övas krigsberedskap utanför Strängnäs. 22. oktober 2026 kl. 20.17, svensk tid. Nettartikkel. Videoen er ikke brukt som selvstendig kilde.
tagesschau: Schutz von Kritischer Infrastruktur: Bund beschließt mehr Prüfungen auf Sabotagerisiko. 28. oktober 2026 kl. 15.48, tysk tid. Nettartikkel.
VVS Aktuelt, Bjørn Laberg: 63 prosent har ikke testet ventilasjon, nødstrøm og sanitærfunksjoner det siste året. 27. oktober 2026. Gjengir NKFs undersøkelse.
Yle, Ari Vihanta: Valmiusharjoitus kiinnitti huomion varavoimaan ja vesihuoltoon: ”Häiriötilanteisiin on reagoitava nopeammin”. 22. oktober 2026 kl. 15.39, finsk tid. Nettartikkel.